Pepper (Piper nigrum)
Pepper kan være både søt eller skarp i smaken avhengig av opprinnelse. Det er én og samme plante, som produserer både svarte, hvite og grønne pepperkorn.
Pepper kan være både søt eller skarp i smaken avhengig av opprinnelse. Det er én og samme plante, som produserer både svarte, hvite og grønne pepperkorn.
Sort pepper er de umodne bær, som tørkes og blir mørke. Til hvit pepper lar man bærene modne, fjerner den ytterste skal og tørker bærene, noe gir en mindre aromatisk, sterk smak. Grønne pepperkorn er umodne bær.
Selv om de grundleggende har den samme smak, som tørket sort pepper, er de også skarpe, nesten syrlige i smaken - det gjør dem velegnet til kraftigere kjøtt som f.eks. and, og til smør- og fløtesauser.
Perikum (Hypericum perforátum)
En velegnet plante til snaps, te eller kryddereddik. Perikum eller Johannesurt, som den også kaldes, er en flerårig plante, som blir 40-60 cm høy. Planten har en topp av gule blomster som dufter av sitron. De gule perikumblomstene inneholder pigmentet hypericin som farger huden sterkt rød når man gnir dem mellom fingrene.
I vår folkemedisin ble blomstene brukt en del til urtete, men helst ble de lagt på brennevin, som da fikk rød farge. Perikumbrennevin var et vanlig husråd over hele landet til langt opp på 1900-tallet.
Perikumbrennevinet ble betraktet som et universalmiddel ved innvortes bruk. Spesielt var det regnet for et ypperlig magemiddel og ble brukt ved fordøyelsesbesvær og kolikk. Som gromiddel på sår var det vanlig å smøre på perikumolje, et uttrekk av stoffene i de blomstrende toppene av planten i mandelolje eller en annen baseolje.
Vi har fem arter av perikum som er viltvoksende i Norge, men bare to av dem, firkantperikum (Hypericum maculatum) og prikkperikum (Hypericum perforatum) er forholdsvis vanlige. Det er disse to artene som har blitt brukt i folkemedisinen her i landet, og da ofte om hverandre. Over 40 studier viser at perikum har vel så god virkning på lett til moderat depresjon som såkalte lykkepiller. Perikum gir også langt mindre bivirkninger og er et veldig godt alternativ til moderne antidepressiva. Kort sagt, en plante som bør holdes i ære.
En velegnet plante til snaps, te eller kryddereddik. Perikum eller Johannesurt, som den også kaldes, er en flerårig plante, som blir 40-60 cm høy. Planten har en topp av gule blomster som dufter av sitron. De gule perikumblomstene inneholder pigmentet hypericin som farger huden sterkt rød når man gnir dem mellom fingrene.
Perikumbrennevinet ble betraktet som et universalmiddel ved innvortes bruk. Spesielt var det regnet for et ypperlig magemiddel og ble brukt ved fordøyelsesbesvær og kolikk. Som gromiddel på sår var det vanlig å smøre på perikumolje, et uttrekk av stoffene i de blomstrende toppene av planten i mandelolje eller en annen baseolje.
Det er ekstrakten fra de tørkede blomsterdeler, som brukes i naturlegemidler.
Perikumsnaps
En håndfull blomsterknopper til 1 flaske vodka trekkes i 30 dager i sol og siles gjennom kaffefilter.
Massasjeolje
250 g perikumblomster 500 g olivenolje. Blomstene dekkes med olivenolje. Blandingen skal nå trekke i minst 2 måneder på et solrikt sted. Først når oljen får en rød farge, kan denne legende massasjeolje brukes.
Te
1 teskje perikumblomster pr. kopp, gi det et kort oppkok, og la det trekke noen minutter; drikk 2-3 kopper om dagen. Gir lettelse ved hodepine, nervelidelser og dårlig fordøyelse, som er forårsaket av nervøse spenninger.
Persillen stammer fra Sydeuropa, hvor den har vokst vildt i minst 400 år. Persille er rik på A-, B, og C-vitamin og på jern og kalk.
Mange foretrekker bredbladet (fransk)persille, da den er mindre besk og har en fyldigere aroma, end f.eks. kruspersille.
Bruk:
Persille er de siste 50 år blitt brukt mest til pynt, som man la igjen på tallerkenen. I dag er situasjonen litt anderledes, folk har fått øyene opp for en sundere levemåte, og for persillens gode egenskaper. Persille går godt sammen med andre urter i den klassiske urteblanding fine herbes.
Plukk aldri den ville persillen til bruk på kjøkkenet, da det kan være vanskelig å se forskjell på den spiselige persille og den giftige hundepersille.
Kruspersille (Petroselinum crispum)
Kruspersille er sansynligvis den mest brukte krydderurt i Norden, og er vel nærmest uundværlig i det nordiske kjøkken. Det er en karakteristisk velduftende urt med frodige grønne krusede blader.
Bredbladet persille (Petrosilenium crispum)
Bredbladet Persille har i motsetning til den velkjente kruspersillen helt glatte blader. Smaken er karakteristisk og kraftig.
Mange foretrekker bredbladet (fransk)persille, da den er mindre besk og har en fyldigere aroma, end f.eks. kruspersille.
Bruk:
Persille er de siste 50 år blitt brukt mest til pynt, som man la igjen på tallerkenen. I dag er situasjonen litt anderledes, folk har fått øyene opp for en sundere levemåte, og for persillens gode egenskaper. Persille går godt sammen med andre urter i den klassiske urteblanding fine herbes.
Plukk aldri den ville persillen til bruk på kjøkkenet, da det kan være vanskelig å se forskjell på den spiselige persille og den giftige hundepersille.
Kruspersille er sansynligvis den mest brukte krydderurt i Norden, og er vel nærmest uundværlig i det nordiske kjøkken. Det er en karakteristisk velduftende urt med frodige grønne krusede blader.
Bredbladet Persille har i motsetning til den velkjente kruspersillen helt glatte blader. Smaken er karakteristisk og kraftig.
Den bred-/glatbladede persille, som er blitt populær i de senere år, er sterkere og tåler bedre oppvarming (rent smaksmessig). Den tåler til gjengjeld ikke så mye frost som den krusete.
Det er den bredbladet persillen, som franskmennene bruker i krydderiblandingen bouquet garni.
Portulakk (Portulacaceae)
Portulakk er en eldgammel kjøkkenurt, nevnt i litteraturen allerede på 1500-tallet. Portulakk finnes i flere utgaver, med mere eller mindre gule blader eller grønne blader og mere eller mindre brede blader.
Portulakk er en eldgammel kjøkkenurt, nevnt i litteraturen allerede på 1500-tallet. Portulakk finnes i flere utgaver, med mere eller mindre gule blader eller grønne blader og mere eller mindre brede blader.
Portulakken kan godt i utseende minne lidt om den velkjendte sukkulente stueplante Paradistre. Derimot ligner den ikke utpreget de storblomstrende sommerblomster og stueplanter der er i slekt med, Portulaca grandiflora og Portulaca umbraticola.
Bruk:
Portulakk er en deilig vitaminrik matplante som fortjener større utbredelse. Portulakk har en litt syrlig smak og er i gamle hagebøker nevnt under krydderurter.
Utover salater kan portulakk brukes i supper, og stuinger. Her i Norden ble stilkene tidligere syltet. I mange andre land brukes portulakk i stort omfang.
De små skudd og blader er velegnet til kjøtt- og fiskeretter. Portulakk kan også brukes som pyntegrønt på smørbrød.
Prydfirtann (Teucrium chamaedrys)
Bruk:
Portulakk er en deilig vitaminrik matplante som fortjener større utbredelse. Portulakk har en litt syrlig smak og er i gamle hagebøker nevnt under krydderurter.
Utover salater kan portulakk brukes i supper, og stuinger. Her i Norden ble stilkene tidligere syltet. I mange andre land brukes portulakk i stort omfang.
De små skudd og blader er velegnet til kjøtt- og fiskeretter. Portulakk kan også brukes som pyntegrønt på smørbrød.
Prydfirtann regnes for en krydderurt i England. Den er som en busk, får ovalt avlange blader og kan bli 30 cm høy. De lyslilla blomstene blomstrer fra juni til september
Den drikkes bla. i te mot gigt og bladene kan tørkes og brukes i potpourrier.
Den drikkes bla. i te mot gigt og bladene kan tørkes og brukes i potpourrier.
1 kommentarer:
Sånn en nydelig blogg du har. Gøy med urter og spiselige blomstervekster! Fint å lære mer om dette. Prøver å samle opp en oversikt over gode norske matsteder. Er det greit at jeg linker deg opp? Hege
Legg inn en kommentar